Sakrementer i de forskjellige kirkene

Vi har tidligere sett på kirkerommets bruk ved dåp, konfirmasjon og bryllup. I den forbindelse er også begrepet sakrament blitt nevnt. I denne bloggartikkelen skal vi ta og gi en gjennomgang av de forskjellige sakramentene og se på forskjellene mellom de forskjellige kirkesamfunnene. Samtidig vil vi ikke gå mye inn på hvert enkelt sakrament, men heller fokusere på forskjellene mellom kirkene.

Lunde sakrament5

Lunde sakramenterOrdet sakrament kommer fra det latinske sacrare, som betyr å hellige. Sakrament er et kristent rituale som inngyder eller symboliserer guddommelig nåde. Sakramentene forrettes normalt av en kleriker. Det vil si noen med en ordinasjon som for eksempel en diakon, prest eller biskop. Et sakrament består etter kristen tradisjon av både synlige og usynlige elementer. Forståelsen av sakramentet er noe av det viktigste som skiller de forskjellige kirkesamfunnene. Ikke bare varierer forståelsen av de enkelte sakrament, men også antallet kirkelige handlinger man regner som sakramenter er forskjellig.

Katolske sakramenter

Den katolske kirke anerkjenner syv sakramenter. De er; 1) dåp, 2) nattverd, 3) ektevigsel, 4) ordinasjon (diakon-, preste og bispevigsel), 5) konfirmasjon (den kalles gjerne for ferming i katolsk sammenheng), 6) skriftemål og 7) sykesalving.

Lunde sakrament1I den katolske kirke blir sakramentene sett på som nådemidler. Det vil si hjelpemidler for å oppnå frelse. De inngyder nåde i mottakeren ved egen kraft. Dette forstås ikke som at man tvinger Gud til å inngyde nåde hos noen, men som en oppfyllelse av den pakt som er inngått mellom kirken og Jesus Kristus.

De fleste sakramenter krever ordinasjon for å være gyldige. Det vil si at de har effekt i teologisk forstand. Det eneste unntaket fra dette er dåp. Den kan utføres av hvem som helst. Kravet er at de ytre former og intensjonen er riktig. For de andre sakramentene er det rangering. Ektevigsel krever kun diakonvigsel. Nattverd, skriftemål og sykesalving krever prestevigsel. For ordinasjon kreves det bispevigsel. I vestlige land i den katolske kirke er ferming i utgangspunktet forbeholdt biskoper. Dog kan dette etter tillatelse formidles av en prest. Derimot foretas konfirmasjonen av prester i ortodokse kirker og katolske kirker i det østlige middelhavsområdet. Dette i likhet med i protestantiske kirkesamfunn, slik som vi for eksempel er vandt med her i Norge.Lunde sakrament3

I tillegg til spørsmålet om gyldighet som er et teologisk spørsmål, ser den katolske kirke også på lovlighet, som er et kirkerettslig spørsmål. Dette omfatter for eksempel prestens status og andre omstendigheter som sted og kontekst. Man kan dermed få konstellasjoner hvor et sakrament er formidlet gyldig og lovlig (alt er som det skal være), gyldig, men ulovlig (har den teologiske effekt, men bryter med kirkeretten) eller ugyldig og ulovlig.

Ortodokse sakramenter

Både den ortodokse kirke og de orientalske ortodokse kirker anerkjenner de samme syv sakramenter som den katolske kirke. Samtidig har de ingen absolutt begrensning oppad. Det innebærer dermed at ortodokse særkirker kan anerkjenne andre kirkelige handlinger som sakramenter. Sakramentene omtales normalt som mysteriene i de ortodokse kirkene.

Protestantiske sakramenter

Lunde sakrament2Antallet sakramenter som anerkjennes av protestantiske kirker varierer, men mange av dem inkludert de lutherske kirker, anerkjenner to sakramenter. Dette er dåp og nattverd. I andre kirker er det kun dåpen som regnes som et sakrament. Noen kirkesamfunn som for eksempel Frelsesarmeen har ingen sakramenter. Innenfor den protestantiske kirken er den anglikanske kirken et særtilfelle. Som helhet anerkjenner kirken bare dåp og nattverd som sakramenter. Dog er det en relativt stor gruppe med anglo-katolikker som anerkjenner syv sakramenter. De har også en lære om disse syv sakramentene som er tilnærmet lik den katolske.

I de fleste protestantiske kirker regnes sakramentene som ytre tegn på indre nåde. Med andre ord så er de symboler på en indre hendelse. Dette er altså ikke som i katolsk og ortodoks sakramentslære der det er slik at sakramentet inngyder nåde. I den protestantiske kirke er altså sakramentet bare et tegn og et hjelpemiddel til oppnåelse av en personlig nådegave.

Et unntak fra dette er de lutherske kirker. I den lutherske kirke lærer man at sakramentene har en selvstendig virkekraft knyttet til løfter fra Jesu munn. Dette kommer for eksempel til uttrykk i nattverden. Der mottar både troende og ikke troende Jesus Kristus reellt gjennom brødet og vinen. Dette er det lutherske grunnlaget for frelsesvisshet. I forhold til den katolske kirke skiller den lutherske sakramentforståelsen seg fra den katolske ved en annen forståelse av begrepet nåde.