Jul i kirken

I kirken er julen en stor høytid. Det sies at vi feirer jul for å feire at Jesus ble født. Dette er imidlertid en tradisjon som er kommet til etterhvert. Hva som feires i sammenheng med Jesu fødsel og hvilken tid man feirer varierer mellom de ulike kristne tradisjonene. I Bibelen er det få spor som plasserer fødselen midtvinters. Det er dermed en usikker datering. I Lukasevangeliet står det at hyrdene voktet sauene ute på marken om natten. Det tyder mer på at fødselen fant sted under lammingen på våren. I de første kristne menighetene ble heller ikke fødselen feiret. Og de første historiske kildene som antyder en markering av fødselen i desember stammer fra midten av 300-tallet. Man kan dermed ha valgt datoen siden den ligger ni måneder etter Maria budskapsdag. Denne er 25. mars og skal være dagen da Jesus ble unnfanget. Andre tidlige kristne markerte hovedsaklig de tre vise menn. Datoen for når de kom med fine gaver til den nyfødte ble satt til 6. januar. Feingen på fødselsdagen var mindre viktig. Den fikk egen liturgi først på 800-tallet. Utover i middelalderen ble jesusbarnets fødselsdag viktigere.

Lunde Jul

Julens bakgrunn og farveliturgi

Lunde Jul1Betydningen av ordet jul kommer i Norge fra det norrønske ordet jól eller jólablót. Dette var den opprinnelige offerfeiringen av midtvintersdagen i Norden. Feiringen var lagt til 12. januar. På 900-tallet påbød imidlertid Håkon den gode at jul skulle feires den 25. desember. Dette var for å feire samtidig med den kristne høytiden over hele Europa. Dette var samtidig et forsøk på å stoppe det hedenske offerritualet i den politiske prosessen som pågikk med å kristne Norge. På dette viset overtok den kristne høytiden det gamle navnet jul. Førovrig har julen fått et kristent navn i store deler av Europa. På engelsk betyr Christmas kristmesse, mens det tyske Weihnachten betyr vienatt. Det franske noël er i betydningen fødsel.

Lunde Jul2Markering av julaften som sentrum av julefeiringen er av nyere dato. Det er heller ikke så vanlig utenfor Norge. I resten av Norden er julaften i folkelig bevissthet selve julens høydepunkt også. Til en viss grad er det det også i Portugal, Polen ,Quebec, Russland, i visse deler av Tyskland, Sveit og Østerrike hvor gavene også åpnes på julaften. Den kirkelige høytiden og fødselsdagsfeiringn skjer først den 25. desember.

Kristne tradisjoner som lesing av juleevangeliet og kirkegang på julaften skjer mange steder i Norge. Tidvis hos de som ellers ikke praktiserer den kristne tro. Det å gå i kirken på julaften er en tradisjon som har holdt seg, selv om dette ikke skjer i like stor grad etter sekualiseringen på 1900-tallet. I 2005 var det for eksempel en syvendedel eller drøye 590 000 medlemmer av den norske kirke som benyttet kirkerommet og gikk til luthersk gudtjeneste på julekvelden.

Lunde Jul4I den kirkelige liturgien er bruken av farver knyttet til de forskjellige høytidene. I den katolske kirken er det et formalisert system som hvert år angis i en liturgisk kalender. Den blir utgitt av den Hellige stol. Det er betegnelsen for bispedømmet Roma og dermed pavens embete og hans tjenesteapparat. Farvebruken i lutherske kirker følger i hovedsak den katolske, men siden det ikke er helgensfester der blir det mindre bytting av farver. For julen er farven hvit. Den symboliserer renhet i tillegg til at farven har en lang tradisjon som en farve til store fester. Imidlertid er det flere helgendager som er eldre enn julefeirinen. En av disse er 26. desember. Det er Stefanusdagen som er til minne om kirkens første martyr, Stefanus. Denne dagen har derfor rød som liturgisk farve.

Lunde Jul3